Når helheten kommer til syne

I dag vil jeg dele en opplevelse jeg hadde i går kveld, på en konsert med Oslo-Filharmonien og Filharmoniske Kor i Konserthuset her i Oslo.

Orkesteret spilte Gustav Mahlers symfoni nr. 2 – et verk bestående av fem satser, eller «kapitler», om du vil.

Det er et komplekst stykke, et stykke som tar deg fra den mest intime hviskingen til det mest uttrykksfulle, kraftfulle ropet fra hjertet og sjelen. Fra de mykeste melodiene til den høyeste doing- gongen.

I de to siste satsene slutter to solister seg til orkesteret – en mezzosopran og en sopran – og deretter, til slutt, et stort kor.

Mens jeg satt i publikum og lyttet til utfoldelsen av dette stykket – musikkens vendinger, de dynamiske endringene, de plutselige utbruddene og stoppene, og den mykeste falmingen av tonene – så jeg meg rundt og husket plutselig noe som var i ferd med å løfte opplevelsen til et helt annet nivå for meg.

Jeg husket at hver person i rommet var en del av en helhet.

Vi var alle uttrykk for noe større – for Skapelsen, for en Kildeenergi som forbinder oss med noe større og langt kraftigere enn de små menneskelige selvene vi så ofte opplever oss selv som.

Jeg husket at vi ikke bare er separate fysiske individer som tilfeldigvis sitter sammen i et rom og lytter til en gruppe mennesker som spiller instrumentene sine eller synger. Vi er manifestasjoner av noe større, en del av et bilde som er langt større enn de fleste av oss kan se når vi snubler gjennom livene våre.

Vi er alle her for å navigere, utforske, oppdage, skape og utvide. Vi er alle i forkant sammen, om du vil, oppdager og samskaper, og gjør vårt beste for å forstå hvem vi er.

Men først og fremst er vi alle vakre, kraftfulle uttrykk for energi. Og i går var noen av oss samlet for å oppleve den utrolige skjønnheten ved å bringe den vibrasjonen gjennom oss – musikere og lyttere – til et uttrykk som først ble skapt av komponisten.

I opplevelsen min hadde jeg tatt et lite steg tilbake fra mitt eget menneskelige perspektiv, og plutselig kunne jeg fornemme Helheten.

Jeg følte meg knyttet til hver eneste sjel i rommet, og til tonene som kom fra musikerne, og det var som om hele rommet løftet seg med eskaleringen av den siste delen av verket.

Jeg påstår ikke at mitt fokus – min egen følelse av samordning med en større sannhet, med energien i mitt eget hjerte, rommet og musikken – forårsaket skiftet jeg opplevde rundt meg. Selv om det sies at én person som finner denne forbindelsen i seg selv er sterkere enn millioner som mangler den forbindelsen.

Men det forbedret opplevelsen min .

Og den oppløftede vibrasjonen jeg hadde følt i rommet syntes å finne sitt fysiske uttrykk umiddelbart etterpå, idet publikum brøt ut i ekstatisk applaus etter den siste, triumferende tonen.

For meg var det et vakkert vitnesbyrd om kraften i å endre perspektivet vårt.

Det viste meg hvor annerledes en opplevelse kan bli når vi tillater oss selv å løfte blikket og ta inn Helheten – skjønnheten, kraften og undringen som er tilstede i enhver opplevelse.

Når vi våger å spørre, når som helst: Hva mer er det ved denne situasjonen enn mine fysiske sanser kan oppfatte?, og så virkelig lytter i undring, åpner verden seg.

Og hjertet kan begynne å synge – eller rett og slett finne ro, tilfredshet og takknemlighet.

Fordi verden er full av undere.

Den er full av sjeler som gjør sitt aller beste for å navigere med det de har fått på veien. Noen sliter mer enn andre, og noen ser ut til å trives med større letthet, men vi er alle laget av det samme materialet.

Vi kommer alle fra samme sted, og vi har alle tilgang til livets flyt som omgir oss og beveger seg gjennom oss i hvert øyeblikk.

Vi trenger bare å lytte.

Så i dag inviterer jeg deg til å prøve en liten ting.

Uansett hvor du er, og uansett hvilken situasjon du befinner deg i, forestill deg at du kan ta et lite skritt tilbake og beundre det større bildet: energien, sjelene til menneskene eller dyrene som er til stede, forbindelsen, flyten.

Tenk deg at du kan føle livskraften som strømmer til og gjennom oss alle, og la denne bevisstheten bli en del av din egen opplevelse.

Kan du føle skiftet?

Det er ditt indre vesen, ditt høyere selv, som deler sitt perspektiv med deg: verdsettelsen av alt du er, verdsettelsen av alt som er, og følelsen av at du kan la alt du ønsker og verdsetter strømme mot deg.

Det er ditt indre vesen som verdsetter og elsker deg, og som vet at uansett hva du gjør, er du verdig.

Du kan ikke gå feil, for veien utfolder seg hvert øyeblikk.

Og du utvikler deg med den.

Med varme og kjærlighet,

Emma